De fleste barn er ikke som enkelte av oss voksne.

Med dette mener jeg at de fleste barn jeg kjenner ikke er like interessert i sykling som det jeg selv er.    De syns nok at det er morro å sykle, men ikke i timesvis. Nei da er det mye mer morsomt å sykle litt og så leke litt.

Vis vi ser på hvordan barn bruker sykkelen til daglig, finner vi at det stort sett er for å forflytte seg fra A til B. Det Samme gjelder for oss voksne og for ungdom før de får seg moped, sykkelen brukes mellom dagens gjøremål og aktiviteter.

Men så er det altså at enkelte av oss voksne finner ut at sykling er en utmerket måte å holde oss i form på. Det belaster ikke kroppen på samme måte som f.eks.jogging og det er mye raskere enn å gå, ja det er rett og slett gøy å sykle. Da blir sykkelen noe mer enn bare fremkomstmiddel, syklingen blir aktiviteten. Det er her den store utfordringen ligger, å finne balansegangen mellom vår interesse for sykling og barn og unges behov for variasjon. Finner du ut av dette vil du overraskes av hvor langt barn og unge er i stand til å sykle.

Barn trives på tur.

Som oss voksne så trives barn også på tur. Det er derfor ingen grunn til å vente til de blir 9 - 10 år med sykkelturene, men det kan være greit å vente til du er sikker på at de sitter komfortabelt i et barnesete eller i en tilhenger.

De minste bruker jo bleie så en myk pute under stumpen kan virke unødvendig, men legg en under likevel, det tar av for de værste slagene der veien er hullete og ujevn.

Enten de sitter i barnesete eller henger vil de ha stor glede av en nakkepute som kan gi litt støtte til et tungt hode når øyelokkene glir igjen. Slike nakkeputer finnes i forskjellige utgaver. Og må du tenke vekt og plass så velger du en som kan blåses opp ved bruk. De er rimelige, tar ikke mye plass når de ikke er i bruk og er en god støtte til tunge hoder som svinger hit og dit i takt med sykkelens bevegelser.

Barnesete.

Vi tenker oss at barnet er stort nok til å kunne sitte i barnesete nå. Skal du ut å kjøpe nytt barnesete så se etter at det er CE-merket. Merkingen gjør at vi som foreldre har en viss trygghet for at det er produsert etter visse spesifikasjoner hvor sikkerhet er ett av punktene.

Skal vi bruke det gamle eller får låne av venner forsikrer vi oss at setet lar seg feste til sykkelen på en forsvarlig måte. Dernest sjekker vi at det er seler og at de er i god stand. Selene sikrer barnet fra å skli ut av setet eller falle forover når de sovner, og for de litt eldre er seletøyet med på å sikre at viltre og utålmodige barn faktisk blir sittende i setet. Nyere barneseter er utformet på en slik måte at små barneføtter ikke finner veien inn i eikene, hvordan er dette på setet ditt barn sitter i ? Skulle det setet du nå har mangle noen sikkerhets detaljer, eller du tviler på om det er godt nok, da bør du vurdere et nyere sete.

Husk også å sjekke undersiden av det du selv sitter på, altså ditt eget sete. Eldre seter, og faktisk noen nye seter av såkalt komforttypen har åpne spiralfjærer for maksimal komfort. Slike seter er svært farlige for små og store barnefingre. Har du et slikt sete og skal ha barn bakpå så bytt sete nå !

Og i likhet med oss voksne så skal også de minste bruke hjelm.

Påhengssykkel.

   Et annet alternativ for de litt større er påhengssykkel. Det fine med den er at barnet har en følelse av å være med å sykle, men blir de slitne behøver de ikke å være like aktive med pedalene.
Eget styre, sete og bakhjul, forhjulet derimot er fjernet og stanga har fått en forlengelse som festes bak på sykkelen til mor eller far. Det hele blir nærmest som en leddet tandem og ekvipasjen gir familien større aksjonsradius enn om barna skulle syklet på egen sykkel.
For den aktive familien er dette drømmen, men den er så altfor dyr.
Det er med påhengssykkel som med barnehenger, de er dyre og det er ikke mange brukte å se til salgs. Antakelig bytter disse ekvipasjene eiere lenge før de kommer fram til avisenes spalter.

Barnetilhenger.

   En barnetilhenger kan være ett godt alternativ. Barna begynner å bli litt store for barnesete, men for små til å sykle selv, i hvertfall på litt lengre turer, det er da tilhengeren er midt i blinken. I tillegg til å romme et eller to barn vil de fleste tilhengere også ha plass til litt bagasje. Etter hvert som barna blir større og bruker egen sykkel kan den fungere som bagasjehenger.

Tidligere barnetilhengere hadde som regel ett hjul, selve ramma var produsert i stål og sitteplassen var omgitt av ett rammeverk av tynnere stålrør eller trespiler. Over dette rammeverket ble det strukket duk som senere ble malt. Det hele ble toppet med en vindskjerm av plast.
Dagens utgaver produseres i aluminium noe som gjør dem betraktelig lettere. Sitteplassen omgis av stoff i fine farger, vanntett og i kombinasjon med klar plast i tak og front, noe mer luftig i sideveggene.Som oftest er de utstyrt med to hjul og noen av dem er sammenleggbare til stor glede under transportetapper og når vi skal stue den bort etter bruk. De nyeste hengere har såkalt hurtigfeste noe som forenkler tilkoplingen mellom sykkel og henger. Innvesterer man så i to festeanordninger til de voksenes sykkel vil man enkelt kunne avlaste hverandre ved behov.

Det er med disse som med barnesetene, de av nyere dato har stor grad av innebygget sikkerhet.
Har du en eldre utgave så sjekker du sitteplassen, kan barnet eller barna spennes fast på en betryggende måte.Er det noen form for beskyttelse mellom hjulet og sitteplassen slik at fingrene eller armen ikke kan komme borti hjulet eller inn i eikene.
Siden gode barnetilhengere er dyre og det kan være vanskelig å leie blir det vel til at man bruker det man har, men gå ikke på akkord med sikkerheten. Er du ikke selv istand til å utbedre feil eller mangler så send det bort til noen som kan det.
Og husk, hjelm er en selvfølge i barnehenger også.

  Egen sykkel.

   Det kommer en tid da trehjulsykkelen må vike plassen til fordel for en med to hjul. Som foreldre blir vi stilt ovenfor noen valg vi må ta på barnas vegne. Støttehjul eller ikke, håndbrems eller fotbrems, gir eller ikke gir.
Spørsmålene er mange og vi lurer selvfølgelig på hva som er best for at barna skal lære seg å sykle fortest mulig, mens barna selv gleder seg over bruken på det stadiet de til enhver tid befinner seg på.

God kontroll.

Husk å jevnlig kontrollere at barna har det bra. De hyppige sjekkene utføres av den som ikke har barnet bakpå eller i henger, altså av en annen i turfølge. Sykler du alene med barnet bak så stopp når barnet sjekkes.
Innimellom stopper vi helt og tar en grundigere sjekk, sitter de godt, er de for varme eller for kalde, eller trenger de minste ny bleie. Husk at mens vi svetter og peser under turen så sitter barna ganske stille der bak og kan være kalde. Gjør mange stopp, la de små få strekke litt på bena.

   Veien fram.

   Målet er selvfølgelig at de skal lære seg å sykle, men veien dit vil være forskjellig fra barn til barn. Noen lærer seg dette raskt og nesten på egenhånd og andre trenger tid til å føle trygghet på de forskjellige stadier. Kanskje må de ha litt mild tvang for å avansere til neste trinn.

De fleste starter nok sin tohjuling med støttehjul montert. Det er kanskje ikke den raskeste veien til målet, men det sparer i det minste oss voksne for mye flying.
Barna fryder seg over at det går mye fortere og at de kommer mye lenger enn de gjorde med trehjulssykkelen. Dessuten er det jo nesten som de større ungene som raser rundt, bremser og skrenser så grusen spruter.

Akkurat dette med de størres bremseteknikk kan vi ta tak i og bruke i opplæringen av de små. Det er nå engang slik at de små ser opp til og prøver å herme det de litt større ungene gjør og ingenting gjør vel større inntrykk enn en skikkelig skrens som både syns og høres.
Bruk det i læreprosessen og du skal se at de mye raskere lærer seg å bremse enn om vi voksne skulle prøve å innøve korrekt og kontrollert oppbremsing.
Poenget er at barnet skal skjønne hvordan sykkelen skal stoppes og da er læremåten uvesentlig.

I starten er det også viktig for fremgangen at sykkelen er så liten eller lav at barnet når det sitter på setet fremdeles når bakken med begge bena. Dette gir stor følelse av trygghet enten de bruker støttehjul eller er kommet så langt at disse er tatt av. Husk å gradvis endre vinkelen på støttehjulene etterhvert som barnet gjør fremskritt. Blir sykkelen stående for rett får de ikke mulighet til å trene opp balansen og i skrått lende eller med litt for stor fart kan sykkelen lett velte. Det vil også kunne medføre at selve sykkelhjulet kan bli stående i lufta ved sykling på litt ujevnt underlag med null fremdrift som resultat.

De fleste barn kan faktisk sykle lenge før støttehjulene tas av, men det er selvfølgelig litt skremmende den dagen de blir fjernet. Nå må vi voksne til å holde å støe og noen krokete løpeturer må vi regne med. Men det er ikke lenge før de slipper seg løs og det går som regel greit helt til de skal stoppe eller svinge. De har jo ikke lenger muligheten til å bli sittende, men må nå selv ut med bena for å støe og her vil de ha stor glede av en sykkel som ikke er for stor. Det er viktig i denne fasen at de fremdeles sittende på setet kan nå bakken med begge ben.

Tenk sikkerhet og trygghet både for deg og barnet og la læreprosessen foregå uten fare for barnet eller andre i dennes nærhet.

Endelig.....

   Nå er tiden endelig kommet da barnet virkelig skal få kjenne grus under egne dekk, vi skal på tur.
Det er alltid litt spesielt med den første turen på egen sykkel, både for barnet og for oss foreldre. De aller fleste av oss er så heldige å ha naturskjønne og egnede sykkelområder i vår nærhet.
Det er her, uten masse biltrafikk små barn på sin første sykkeltur skal få utfolde seg.
Ta det med ro, ikke press, det hele skal jo være gøy og selv om de første turene ikke blir mange hundre meter så ta med både drikke og noe å bite i.
Ta dere tid til pauser og husk at små ben også skal tråkke tilbake igjen og ikke spar på godordene, la dem få høre hvor flinke de er.
Ettehvert som ferdighetene kommer blir også turene gradvis lenger.

De fleste barn liker nok å sykle, men å få dem til å holde interessen mil etter mil skal man ikke regne med.
De er likevel svært utholdene, men liker stor grad av variasjon.
Barna liker at vi gjør noe sammen, så vi leker og sykler om hverandre og skaper forventninger til noe smågodt eller noe vi skal gjøre under neste pause, bare vi nå kommer opp den siste kneika.

Sykkelen bringer oss raskt avgårde, men husk å planlegge ut fra alles alder og erfaring slik at alle i turfølget har følelsen av at vi når målet sammen.
Barna liker gjerne å ligge først i feltet og jo fler som sykler sammen jo triveligere blir det.
For den som planlegger turene enten det er dagstur eller ferietur kan det være greit å være klar over at det er mange forhold som påvirker hastigheten og dermed distansen vi sykler.
Når det er mange som sykler sammen blir det gjerne flere stopper og de varer gjerne også litt lenger. Man sykler og prater og nyter turen sammen og det er viktig, men hastigheten synker, så legg ikke opp til for ambisiøse atapper.
Dårlig vær eller høy varme påvirker også, mye bagasje gjør sykkelen tyngre, noe vi merker først og fremst i bakkene.

Har dere barn i barnesete eller tilhenger, eller barn under 10 år på egen sykkel bør dere styre unna de bratteste bakkene for ikke å miste motet helt.
Barn er som sagt svært utholdene, men går ganske fort lei uten variasjon, så en dagsetappe på 10-30 km. for barn opp til ca. 10-12 år burde være nok.