Å være godt forberedt kan redde dagen.

Forberedelser og litt planlegging før turen starter

kan vise seg å være vel anvendt tid.
 

Selve turen behøver ikke planlegges i detalj, det

går sjelden slik likevel, men litt løselig opplegg 

rundt rutevalg, proviantering etc. bør man gjøre.

Derimot vil gode forberedelser kanskje være det

som får deg videre om noe skulle inntreffe

underveis.

Kort og godt kan vi si at jo bedre du er forberedt jo 

bedre vil oppfattelsen av lykkethet være.

Forberedelsene går på alt som har med turen å

gjøre, så som mat og klær, sykkel og verktøy, kart

og rutevalg, dagsetapper og kondisjon, i det hele

tatt alt som kan tenkes å være relevant for den

turen vi legger ut på.

Dagsetapper.

   Det er vanskelig å anslå hvor langt man kan regne med å komme på en dag. Det er mange forhold som spiller inn og man må også ta høyde for at uforutsette ting kan skje med forsinkelse eller endog avlysning av turen som resultat. Regn, kulde eller hete, tung bagasje, mange bakker, ja det er mye som spiller inn.

Noen har satt opp følgende oversikt og det stemmer vel rimelig bra.
Starter vi med en familie med barn opptil ca. 10-12 år på egne sykler, regnes 10-30 km.
Er derimot barna så små at de sitter i barnesete eller tilhenger kan man regne med å komme litt lenger, ca10-40 km.
For større barn og voksne som er dårlig til middels trent og med grusvei som underlag regnes ca. 30-60 km.
Er man derimot i god form regnes det med ca. 50-70 km.
Får vi så asfalt under hjulene, kan godt trente folk legge bak seg 80-120 km. mens vi som er i dårlig til middels god form må nøye oss med 50-90 km.

Men som sagt det er mange faktorer som spiller inn, så ikke se deg blind på tallene, det viktigste er at vi koser oss alle sammen. Og kose oss det skal vi, så ser dere noe underveis som dere vil undersøke nærmere så gjør en stopp. Det kan være ett museum, en vakker blomstereng, eller en dukkert i tjernet vi sykler forbi.
Ta dere god tid og ikke stress avgårde, det skal vi spesielt ikke gjøre vist vi legger ut på ferietur, åpner vi for hardt er det fort gjort å gå tom.
På ferieturer tar vi det forsiktig de første dagene og passer på å legge inn en hviledag i ny og ne.

Bratte lange bakker kan være en utfordring, men litt lettere blir det vist vi varierer tråkket, noe som igjen sparer musklene.
Med dagens lette girsykler har vi så altfor lett for bare å bli sittende, nei reis deg opp mens du trår, eller gå av og trill en stund, varier med mange korte pustepauser, men ungå de lange pausene som ofte får muslkene til å stivne.

Godt sykkeltøy.

   Godt sykkeltøy er så mangt og det er mange som mener mye om dette. Jeg syns vi kan si at godt sykkeltøy er det vi føler oss komfortable i. Når det er sagt er det viktig å være klar over plaggenes egenskaper, for det er med klær som med annet, de produseres ut fra tenkt behov og bruk. Så også med sykkelbekledning, de er produsert for å passe denne aktiviteten.

Det er ikke alle som vil kle seg i så tettsittende og fargeglade plagg som sykkeltøy ofte er. Vi vil ikke se ut som vi skal sykle tour de France og det behøver vi heller ikke, for det er etterhvert hensiktsmessig og mer anonymt sykkeltøy å få tak i. Man trenger ikke spesielt sykkeltøy for å ha gode opplevelser på sykkelsetet, men noe av tøyet er uten tvil så praktisk at har du prøvd det, kan du ikke tenke deg å være det foruten og så kan man heller komplettere med ordinært tøy.

Er turen av noe lengde skal vi unngå olabukser og bomullstrøyer. Olabuksene har en grov dobbeltbrett midt i baken og har du ikke merket den før så kommer du i hvertfall til å gjøre det etter noen timer på setet. Bomullstrøyer er svært behagelige mot kroppen så lenge de er tørre og har du de med så bruk dem etter dagens etappe. For bomull har en lei evne til å lagre fuktigheten fra en varm kropp som jobber og når vi så kommer til en nedoverbakke eller vi stopper for en pause så blir vi fort kalde.

Ordinært regntøy er nok heller ikke det mest hensiktsmessige da det har en tendens til å være for tett og med alt for lite luftemuligheter og i tillegg er som regel bena alt for vide. Varmen fra kroppen under sykling gjør at du således kan velge hvorvidt du vil bli våt av regnet eller av svetten din.

Utover dette synes jeg selv at det meste kan brukes, det blir opp til hver enkelt, men sykler du mye vil du nok sette pris på noe av det sykkeltøyet som er i handelen.
Sykkelbukse er ett slikt plagg som de fleste av oss ikke skiller seg av med etter først å ha prøvd den.
De fås som langbukser, knebukser og kortbukser med og uten seler, de fleste er tettsittende, andre er mer som en vanlig shorts og fellesnevneren er polstring av setepartiet. Denne polstringen kan jeg love du blir fort glad i.

Et annet greit plagg er sykkeltrøye, også her er det lagt vekt på passform og pusteegenskaper. Noen synes dette blir vel sykkelaktig og ønsker helst ei litt mer fritthengende t-skjorte, gå og se, de finns de også. Ønsker du å bruke yndlingstrøya di av bomull så gjør du det, men du passer på å bruke superundertrøye under bomullstrøya, ja selv på gode sommerdager. Superundertøyet transporterer fuktigheten vekk fra kroppen og du føles mye tørrere og velvære stiger.

Vi nevnte regntøy og sykler du mye eller skal på lengre turer der muligheten for litt ruskevær er over middels vil sykkelregntøy gjøre dagene bedre. De er 100 % vanntette og har bedre pusteegenskaper enn vanlig regntøy og en type leveres endog med fotpose integrert rundt ankelen, noe som holder deg tørr på bena litt lenger. For det hjelper ikke hvor tørr du er ellers vis du er gjennomvåt på bena og fotposer levers i forskjellig matriale og med varierende beskyttelse og holder ikke det så finns også vanntette sokker. Vil du ikke bruke penger på dette så ta i det minste med deg ett par plastposer og noen strikk, det hjelper i en knipe.

En lett fleecejakke gjerne med glidelås og høy hals under ei lett vindtett jakke holder deg varm på kvelden og tidlig morgen og brukes ellers under sykling også på kalde dager. På slike kalde dager er det også godt å ha noe på hendene, og faktum er at det selv på sommeren er greit å bruke hansker. Sykkelhansker med polstring de rette stedene forhindrer numne fingrer og vonde skuldre og beskytter også om du skulle falle.

Vanlige joggesko er vel det folk flest bruker, men synes du presset under fotsålen blir vel stort når du kjemper deg opp de bratte bakkene så vit at du får sykkelsko som har en mye stivere såle, noe som fordeler og avlaster det konsentrerte trykket.
Med slike sko har man også mulighet for å benytte klikkfeste til pedalene som igjen gjør det mye lettere å få til kraftbesparende og runde tråkk.

Det er i det hele tatt ingen grenser for hva som finnes av mer eller mindre nødvendig sykkeltøy og utstyr og det beste er at vi ikke må ha noe av det for å kunne ha gode og opplevelsesrike sykkelturer. Bortsett fra hjelm da, det skal vi ha både store og små og den skal ha riktig størrelse og sitte tilnærmet vannrett på hodet for å gi maksimal beskyttelse.
Ved å bruke hjelm reduserer du faktisk faren for hodeskade med så mye som 80 - 85 % om uhellet skulle være ute.

Sykkelen.

   Selv om sykkelen ser uforandret ut er den etterhvert blitt svært så avansert med masse presisjonsutstyr montert.
For at sykkelen skal fungere slik vi ønsker til enhver tid trenger den litt stell fra oss.
Selv om vi er på tur så prøver vi å innarbeide en rutine på litt enklere ettersyn og stell.
Det litt mer omfattende vedlikeholdet kan vi ta når vi er hjemme og det er nærmere beskrevet under stell og vedlikehold. Men når vi er på tur så blir det til at vi tar det litt lettere.

Er sykkelen blitt møkkete etter endt tur så skyller vi av den, sjekk at kjedet ikke er fullt av støv og skitt og at det fortsatt virker velsmurt. Vi utsetter sykkelen vår for store belastninger og spesielt over litt ujevnt terreng, eller med tung bagasje er det sterke krefter i sving.
Gå derfor over alle skruer med jevne mellomrom, men pass på å ikke dra til for hardt. Sjekk også at bremsene til en hver tid virker som de skal.

Pakketips.

 Lavt tyngdepunkt

Godt festet

Vantett pakket ( klær og sovepose )

Litt foran, mest bak

Lik vekt på begge sider

Bakkekontakt.

   Hjulene eller dekkene bør være viktig for oss, likevel, hvor ofte ser vi ikke at de lever ett heller upåaktet liv.
Men ikke nå lenger, for på vei ned fra Dovrefjell titter du på computeren, noterer deg 60 - 70 km/t. og kommer med ett på at mellom deg, sykkel og veibane har du ikke noe annet enn disse gummiringene og de må du stole på. Heretter skal vi sørge for at de er både rene, hele og pene. Så ved første anledning sjekker vi at småstein, glass og annet som ikke hører til der blir fjernet, ellers vil det kanskje gradvis arbeide seg innover i gummien for til slutt å resultere i en punktering. Det er å håpe at det ikke skjer i det tenkte tilfelle ned fra Dovrefjell.

De fleste dekk har i dag maksimalt dekktrykk preget inn på dekksiden og står det f.eks. 65 psi der er det bare å pumpe i vei og jo mer luft i dekket jo lettere ruller det og jo mindre er sjansen for punktering, har du forresten prøvd å lappe sykkeldekk ? Sykler du for det meste på asfalt så kan du med god samvittighet ha i 65 psi, for deretter å gradvis senke trykket om underlaget skulle være grusvei og om du driver mest med sykling ute i terrenget kan ned i mot 45 psi være riktig. Lavere lufttrykk vil altså gi deg litt bedre grep, men samtidig øker altså faren for punktering.

Når det gjelder valg av dekk er mulighetene mange og meningene om hva som er best er enda fler. Når vi kjøper sykkel så sitter jo dekkene der og de fleste må først velge den dagen disse er utslitt. Prøv å velge dekk ut fra ditt eget behov, altså sykler du mest på asfalt bør ikke knastedekk være ditt førstevalg. Knastedekk gir godt feste i terreng, men ruller dårlig på asfalt og suger dermed krefter som du kunne ha nytte av senere. Finmønstrede dekk ruller derimot godt på asfalt, men gir tilsvarende dårlig feste ute i terrenget.

Mange bruker nå terrengsykler som tursykler og sykler litt på både grus og asfalt, men i mindre grad i ordentlig terreng, så for disse og det er de fleste av oss, er dekk av typen semislick et godt valg. Disse dekkene har fint mønster i rullebanen og knaster ut mot sidene. Dette gir oss relativt lettrullende dekk på asfalt, mens knastene som sitter ut mot sidene vil hjelpe oss litt på grus og terreng.

Hvor skal vi sykle....

   Det er ikke bare i tunneler vi syklister er utsatt. Forholdene på våre veier kan være alt annet en avstressende å sykle på.
Har du barn under 9-10 år som bruker egen sykkel skal du definitivt styre klar av de trafikkerte veiene.

Riktig nok er det slik at veier med et høyt nummer har mindre trafikk, men selv dette kan være mer enn nok for de minste på egen sykkel.
Ta dere god tid under planleggingen, ta fram kart og veibok og let dere fram til så trafikkfrie veier som mulig.
Her i landet er vi så heldige at det finnes utallige fine ruter å velge blandt med svært liten eller ingen trafikk. Og selv for oss voksne er det mye koseligere i områder uten biltrafikk enn å klore oss fast på en smal veiskulder med dundrende trafikk tett på.

Har vi bestemt oss for en tur utenom allfarvei er det viktig at vi planlegger og forbereder turen på en god måte. De fleste steder finner man teltplass, men om telt ikke skal brukes hvor finner vi da overnattingssteder og er de vi finner åpne, kanskje vi skulle ha bestilt på forhånd ?
Hvordan er mulighetene for proviantering underveis, eller kanskje vi ønsket oss et ferdig måltid.

Vi har selvfølgelig med litt enkelt verktøy og noen smådeler, samt litt førstehjelpsutstyr som hjelper oss ut av små kniper, men om mer omfattende skader skjer med oss eller sykkelen, hvor langt er det da til nærmeste sted hvor vi kan få hjelp ?

La ikke dette skremme dere, det er et velment råd om at gode forberedelser gir færre overraskelser og i tillegg får man følelsen av frihet og en naturopplevelse som langt overgår det man får langs tungt trafikerte veier.

Legger vi turen til områder hvor husdyr beiter stifter vi kanskje bekjentskap med fe-risten og de kan jo virke litt skremmende for noen og enhver. Vi som har små barn på egen sykkel eller rett og slett ikke vil sykle over, stanser og triller over i ro og mak. De tøffere tar ett godt tak i styret, bremser kontrollert ned og krysser fe-rista så rett på som mulig og husk at bortsett fra egne skader kan uforsiktighet her gi deg en utfordrene hjulretter oppgave.
Men først og fremst er turer i områder med beitene husdyr en glede for både oss og barna.
Kanskje får vi klappet litt på både kuer og hester, sauene springer nok vekk, mens geitene flokker seg rundt oss.

Planlegger vi en tur inn i noen av de flotte fjellområdene vi har så husk å ta med varmt tøy, du kan bli overrasket av sludd eller snø selv midt på sommeren.

Verktøy og deler.

   Lappesaker / og eller ekstra slange
Pumpe ( passer den til nipplene hos alle turdeltakerne ?)
Dekkspaker
Skiftenøkkel
Skrutrekker ( flat + stjerne )
Umbraconokkler ( helst de størrelser som er representert i turfølget )
Kjedekutter og splinter
Litt kjedeolje
I tillegg for langtur:
Ekstra eike og litt ståltråd
Kraftig tape
Gir og bremsewire samt bremse

Kjekt å ha...

   Førstehjelpsutstyr ( plaster, kompress osv. )
Solbriller
Vannflaske
Kart og kompass ( om du sykler på ukjente steder )
Lommekniv med boksåpner
I tillegg for langtur:
Lommelykt ( bruk sykkellykta )
Fyrstikker i filmboks ( husk ripa )
Ekstra plastposer
Tau og klyper
Kopp

Se og bli sett.

   For å ta det med en gang,
det er helt nødvendig for din egen sikkerhet å bli sett, derfor er det absolutte minimum ved sykling i dagslys hvit refleks foran og rød bak.

Nordiske sommerkvelder er lyse og fine og lykt er vel ikke det vi tenker mest på.
Men det er faktisk viktig, det kan tenkes at noe hefter deg på det som skulle være en dagstur og at du således blir tvunget til å fortsette syklingen etter at det begynner å mørkne. Uten lykt får du en utfordrene tur hjem.

Refleksene som er montert på sykkelen og likeledes refleksene på sykkeljakka vil nok sørge for at bilene kanskje unngår deg, men hvordan underlaget ser ut blir ren gjetning om du ikke har lykt. Er det huller, stener eller slett og fint under hjulene.
Sykler du i ukjente områder eller er på ferietur kan det jo hende at det dukker opp en tunnel eller to og uten lykt har du ingen mulighet til å se hverken veien eller tunnelveggen og i tillegg har du gjort deg selv tilnærmet usynlig for bilistene.

Når vi nå nevner tunneler så vit at Satens Vegvesen gir ut et hefte som er til stor hjelp under planlegging av ferieturene. Heftet gir en oversikt over tunneler hvor sykling er tillatt på riks og fylkesveier samt info om lys og ventilasjon og om det er mulighet for å sykle utenom.

Altså refleks på dagtid og lys foran og bak etter mørkets frembrudd og husk det skal være fastmontert.

Nye lykter idag veier ikke stort og har ofte klikkfeste som gjør at du raskt og enkelt tar det av om du går fra sykkelen og i tillegg bruker du den som lommelykt i leiren om kvelden. Lykter fins i mange prisklasser fra billige beregnet på å bli sett til veldig dyre med halogenpærer for å se. De med små led-lamper gir kanskje ikke den aller beste lysstrålen, men til gjengjeld lyser de i nærmere 200 timer.

Sykkelferie.

   Noen ser sikkert på sykkelferie med barn som en umulighet, mens andre som har prøvd denne ferieformen ikke kan få fullrost det nok. Tilbakemeldingene er posetive og særlig er det barna som trives da de slipper å sitte i en varm bil mil etter mil uten noe å gjøre.

Skal vi på sykkelferie så vil utstyrslista se litt annerledes ut enn om vi tar oss en dagstur.
Og det er krevende å sette opp en pakkeliste hvor du får med deg det du trenger samtidig som vekta blir holdt lavest mulig.

En sykkelferie for en familie kan legges opp på flere forskjellige måter både når det gjelder planlegging og selve gjennomføringen. Du kan idag velge å kjøpe en fullt ferdig tur hvor alt er tilrettelagt og bestilt på forhånd og det eneste du behøver å tenke på er å virkelig nyte ferien i trygg forvissning om at både måltider å overnattingen er klar når dagens etappe er gjort.
Hvor mye du vil overlate til arrangøren er opp til deg, det kan være alt fra rutebeskrivelse og kart, til full pakke hvor også bagasjen din blir fraktet fra sted til sted.

Du kan også bo fast ett sted og så ta dagsturer ut i spennende områder fra dag til dag. Dette vil gi deg litt mindre styr med opp og nedpakking morgen og kveld og bagasjen blir ikke så tung.

Og så har vi de som ønsker å ta det hele selv, med telt, sovepose og kokeapparat i bagasjen. Her må vi være beviste på vekta når pakkelista settes opp, for det er utrolig hvor mye det går an å få med seg på en sykkel og det er like utrolig hvor tungt det blir. Telt og sovepose er spennende for barn og det gir stor grad av frihet til å velge dagsetappenes lengde.