Har man mer tid enn vi hadde så kan man kombinere denne sykkelturen som går i storslagent høyfjellsterreng med fotturer i fjellet, eller besøk på noen av Rjukans mange museer.

Denne turen kan tas som en rundtur med både start og stopp på Rjukan. Terrenget er kupert i begynnelsen og vi sykler i både høyfjell og skog. God grusvei første halvpart, siste halvpart på asfalt.

Vi er i slutten av August 2003.
Vi er ferdig med ferien og høsten er i anmars, likevel ser helgen lovende ut med hensyn til været og vi tennes litt når vi prater om kanskje en siste sykkeltur i år.
Men hvor skal vi sykle? Guttungen fylte 5 år for noen måneder siden og det er bare noen uker siden han tok i bruk en arvet 21” terrengsykkel.
Det betinger relativt flatt og lettsyklet terreng og valget falt etter hvert på Hardangervidda med start på Rjukan, inn til Kalhovd og så ned til Atrå.
Vi hadde flere steder sett turen beskrevet som barnevennlig og når vi i tillegg ble fraktet med taubane opp i over 800 m. høyde ble valget klart for oss, lettere kunne det ikke bli.
Værvarsel for området, rutetider for Krossobanen og overnatting ble sjekket ut på nettet og dagen etter hektet vi på vogna med kurs for Rjukan.

Sandviken camping ligger idyllisk til i nordenden av Tinnsjøen og er et godt valg for oss siden det praktisk talt er utforbakke helt fra Kalhovd og nesten inn på plassen. Det er også noen lekeapparater til glede og avveksling for barn.
Syklene klargjøres for morgendagens tur og spesiell pleie får kjedet på 21” til guttungen. Det er ikke noe direkte galt men likevel noe som gir meg en usikkerhet, nok til at jeg stoppet på Notodden å kjøpte flere kjedesplinter. Vi griller og koser oss denne sensommerkvelden før Ole Lukkøye banker på.

Tidlig neste morgen er vi i gang, syklene plasseres på biltaket, mat og klær i to ryggsekker og så er vi klare for avreise. Vi ankommer i god tid til dagens første avgang og entrer ”Tyttebæret” den ene av to gondoler som siden 1928 har fraktet folk og bagasje og i de senere år stadig flere sykler opp fra Rjukan til Norges største nasjonalpark Hardangervidda.

Mens vi stiger opp den bratte fjellsiden blir utsikten over Rjukan og fjellene rundt oss helt utrolig bra og da gondolføreren lot guttungen ”overta” kontrollen over Tyttebæret ble dette dagens høydepunkt i ordets rette forstand.
Tyttebæret har velvillig løftet oss ca.400 høydemeter men her fra Gvepseborg på 886 moh. og videre er det opp til oss selv.

Computeren 0 stilles og vi legger trøstig i vei og merker fort at fjellsiden er både bratt og svært varm nå som solen begynner å få skikkelig tak. Jeg fisker fram tauet som blir brukt mellom min og guttungens sykkel, men etter en stund gir vi opp begge to.

Fra Gvepseborg og opp er det ca.2 km. og det meste ble trillet kun avbrutt av utallige velfortjente pauser. Etter hvert blir det færre trær og utsynet bedrer seg stadig ettersom veien sakte fortsetter å stige.

Snart er det ikke lenger noe som tar av for vinddraget fra nord og mer klær er nødvendig selv om vi stadig tar av og på alt ettersom det går opp eller ned, og det gjør det virkelig den første mila.

Det er riktig nok veldig kupert men også veldig vakkert når du innimellom kan nyte å sykle i sånt terreng. Ikke glem å snu deg i din streven, du blir rikelig belønnet når du da får se Gaustatoppen som med sine 1883 moh. reiser seg i sør. Det er et imponerende syn.

Vi kom hjem søndag kveld og guttungen tar sykkelen for en liten tur før sengetid. Han kom til postkassa og der røyk kjede. Jeg fikk ikke bruk for splintene på turen, men de kom til nytte nå.

Han prøver igjen og kjedet ryker i et annet ledd. Guttungen sendes i seng, for her må det mer enn bare nye splinter til.

Her ved Atrå deler vi oss. Fruen og guttungen tar nå til venstre de siste kilometrene fram til Campingen, mens jeg holder til høyre for å sykle tilbake til Rjukan for å hente bilen.

Total distanse for fruen og guttungen ble 66,58 og det hele tok gode 9 timer inkl. pauser, mens effektiv sykkeltid ble 5 t. 16 min.

Computeren min stoppet på 91,09 og jeg var borte i gode 10 timer og effektiv sykkeltid ble 6 t. 32 min.

Oppsummeres som en svært fin tur i vakker natur og med fine rastemuligheter «overalt».

Noe mer kupert i begynnelsen enn vi hadde fått inntrykk av når vi leste om turen.

Oppe på fjellet møtte vi også fler biler enn vi hadde forventet, men bevares, ikke problematisk på noe vis. Til slutt nevner jeg at strekningen fra Atrå til Rjukan er flat og fin, men ganske trafikkert.

De neste 2 milene inn til Kalhovd er også kupert, men blir stadig mer lettsyklet og hele veien er det fine steder å raste med idylliske vann hvor fiskelykken kan prøves. Har du med telt finnes flotte muligheter mange steder.

Vi hadde ikke med telt og etter mange herlige pauser hadde vi heller ikke mye å bite i, så vi gledet oss nå til et godt måltid på Kalhovd.

Vi hadde nok brukt mer energi enn vi regnet med og selv om vi drakk halve vannmengden på den første mila fra Gvepseborg grunnet stigningen og varmen har vi på det resterende ikke drukket så mye pga. vinden som effektivt kjølet oss ned.

Vi har en stund hatt Gøystvatnet til venstre for oss, den blir etter hvert til Kilsfjorden og siden terrenget ikke lenger er like krevende kan vi nyte mer og mer av det vi ser rundt oss.

Motvinden vi hele tiden har hatt, tar på. Da veien dreier litt østlig og vannet blir til Kalhovdfjorden og vi på motsatt bredd etter hvert får syn på vårt delmål, turisthytta på Kalhovd begynner vi straks å diskutere dagens meny. Den siste krappe venstresvingen, over demningen og vi er i mål. Computeren står nå på 31,35 og vi har brukt nøyaktig 5 t.

Veldig mange tar denne turen over to dager og det tror jeg er lurt. Da kan man overnatte her på Kalhovd hvor de har huset folk siden 1918, få storfin forpleining og så sykle tilbake friske og uthvilte.
Man kan da velge samme vei som man kom fra, altså over vidda med sola og Gaustatoppen rett imot. Ned til Gvepseborg og kanskje spise på Gvepseborg Kafe for så å la Tyttebæret eller Blåbæret frakte seg det siste stykket ned til Rjukan og bilen.
Eller man kan gjøre som oss og slippe seg utfor veien ned Breidsetdalen til Atrå og derfra på flat men til tider sterkt trafikkert vei sykle tilbake til Rjukan.
Uansett valg, flotte opplevelser har man i vente. 

Vel, for vår del er det greit, vi skal til campingplassen som ligger mellom Atrå og Tinn Austbygd og vi skal dit i dag.
Så etter ca. 1,5 times mat og hvilepause er det på tide å si farvel til Kalhovd for denne gang.
Vi har elvedraget på vår høyre side mens vi rolig ruller av sted. Vi snur oss, men kan ikke lenger se turisthytta.

Veien bukter seg stadig lengre og lengre ned mot Breidsetdalen. Det blir snart brattere og brattere og det gjelder både selve veien vi følger og skråningen vi har på siden. Men det er lett å more seg over farten vi har nå sammenlignet med farten vi hadde oppover på starten av turen.

Det eneste vi konsentrerer oss om er møtende biler og å holde oss på hjulene der vi suser nedover fjellsiden.
Høyfjellet forsvinner bak oss og vi dukker ned i stadig tettere terreng. Vi begynner å bli bekymret for varme bremser og dessuten merker vi alle at den stadige bremsingen har tatt på håndleddet, vi er rett og slett slitne av å bremse.

Vi er nødt til å ta flere pauser, både for å kjøle bremser, riste håndledd, justere bekledning og inta drikke. Her nede blant trærne opplever vi igjen varmen selv om det er sen ettermiddag.
Ved Steinsbøle kommer vi for første gang ut på asfaltert vei. Trafikken tar seg noe opp, men er ikke sjenerende og i godt driv gjennom Gausetdalen nærmer vi oss Atrå.